søndag 8. februar 2009

PHOTOSHOP:D


Jeg elsker photoshop! Det er gøy å redigere bilder og tulle med alt du kan! Det er også gøy å gjøre bilder finere enn de i utgangspunktet var. Kort sagt: JEG ELSKER BILDEREDIGERING OG PHOTOSHOP!
Så nå har jeg skaffet meg (les: lastet ned) Adobe Photoshop CS4! Og de siste to dagene har jeg gjort lite annet enn å tulle med bilder. Jeg føler selv at jeg har blitt mindre dårlig enn jeg var i løpet av disse to dagene. Derfor legger jeg ved et bilde, KUN for morroskyld^^ Bilder er veldig enkelt redigert for å gjøre meg svart/hvit og resten farge^^

torsdag 5. februar 2009

Maria blir GRUSOM!


Da var det plutselig den tiden i uken hvor man kjeder livet av seg. Naar oppgaven er aa lage en database og man ikke synes det aa lage databaser i Microsoft Office Access 2003 er spesielt goey blir det ofte kjedelig. Og sannsynligheten for at man blir gretten naar man kjeder seg oeker for hvert minutt. Jeg har naa naadd grensen mellom gretten og ekstremt sinna og glor sint paa klokken for aa faa tiden til aa gaa. Dette har vist seg aa fungere EKSTREMT daarlig. Tid er, som jeg allerede har tatt for meg i denne bloggen, relativ.

Her jeg sitter og blir mer og mer sinna begynner jeg aa tenke paa en film som jeg saa da jeg var hjemme i julen. Kurt blir grusom heter den. Jeg liker ordet grusom satt i slike sammenhenger. Det er et ganske goey ord^^ At sekundene snegler seg av gaarde (jeg begynner aa mistenke at tiden gaar feil vei) kommer nok til aa gjoere meg grusom! For naa er jeg lei!!! JEG VIL HJEM!!!
P.S. Erlend Loe RULER!!! Tidenes beste forfatter!!

tirsdag 3. februar 2009

Jogging


Man føler seg sporty når man jogger. Det er det man gjør. Å jogge gjør en automatisk sporty. Samme om man føler seg mer som en flodhest der man peser av gårde langs en eller annen guds(og menneske)forlatt veg. Selv om om stinget melder seg før man er ute av døra. Man er sporty. Man er ute og mosjonerer sitt legeme. At dette legemet kanskje skulle vært mosjonert litt oftere gjør en ikke mindre sporty når man har jogget. Man føler seg sporty når man kommer inn døra etter en joggetur. Og det er på slike turer man takker himmel og helvete for at det finnes musikk her i verden! Spesielt takker man de høyere (og lavere) makter for Flogging Molly, Kaizers Orchestra og Muse!! Uten slike band hadde det vært langt færre joggeturer! Men de finnes, og da bør man takke for dem! Hvem som skal takkes er litt vanskeligere å si, men jeg takker dem som takkes kan!
Men når iveren fra joggeturen er over og man sakte, men sikkert får luften inn og ut av lungene i et litt mer normalt tempo ser man seg selv i speilet og tenker: "Å, søttan! Kors æ sjer ut! Dusjn næste!"

mandag 2. februar 2009

SNOW DAY!!


Det er når snøen drysser ned og danner et tynt, men vakkert teppe over England at man er glad man bor i dette landet. Særlig når man kan ringe sin egen søster i Norge KUN for å fortelle at skolene her i England stenger en etter en på grunn av to eller tre centimeter snø. Det er da man er så glad at man spretter, og da mener jeg bokstavelig talt spretter, ut av senga for å danse the Victory Dance. Det er da man jubler og ler stille for seg selv resten av dagen. Selv om det at man uventet og plutselig bryter ut i latter kan tilkalle seg bekymrede eller overraskede blikk, er dette en lykkelig dag. Det er på slike dager at man priser seg lykkelig for å bo i England akkurat dette året. Og når man kan se på nyheter og høre om det mest voldsomme snøfallet på tjue år, ler man høyt og ser for seg norsk skoleungdom som trasker igjennom snøen til og fra skolen. Det er da man sender tekstmeldinger og oppdaterer alle statuser og personal messages som oppdateres kan for å spre denne nyheten til sin egen glede og andres fortvilelse. Det er da man kaster hodet bakover og ler manisk av sine lungers fulle kraft!

lørdag 31. januar 2009

merde

Så var pcen tilbake og livet er sol og alle fiser roser. ÆØÅ er tilbake på plass og skjermkortet fungerer som aldri før. Viftene vifter og alt er fryd og gammen. så da kan jeg vel blogge litt, tenker jeg. og da er det dette med tema igjen. hva skal man blogge om? jeg våger ikke å si noe om det engelske været (som er ekstremt bra akkurat nå) for da begynner det vel å hølje ned før jeg rekker å poste så jeg må skrive om alt.
Nå fikk jeg en fantastisk ide. jeg kan blogge om te. Eller mer spesifikt, den teen jeg drikker akkurat nå, nemlig Red Bush Tea. Men i dag er det vel på tide å legge ved et bilde. Så da søker man gjerne på google etter bilder av red bush te. men "visiting this site may harm your computer" dukker opp oftere enn det det jeg synes er fornuftig. så enten må jeg droppe temaet, eller blåse en lang marsj i bildet.
OG NÅ ER DET PÅ TIDE MED BÅDE CAPS LOCK OG BANNING! SATANS JÆVLA HELVETES GOOGLE!! HVA ER DET SOM SKJER?!?!?! ER ALT FARLIG NÅ SÅNN HELT PLUTSELIG?? arghh!!!!

torsdag 29. januar 2009

ARGH!!

Det er utrolig hvor sakte tiden gaar naar man kjeder seg. for ti minutter siden skrev jeg et innlegg for aa slaa ihjel litt tid (noe som er umulig hvis man tar det bokstavelig. tid er jo relativt og ikke en fast, fysisk ting man kan slaa, og langt mindre slaa ihjel). Dette feilet kraftig. Denne skoletimen (som er dagens siste) slutter ikke foer halv fire! Og hvis jeg greier aa fylle dette innlegget med nok pjatt vil det vaere omtrent det tidspunktet det blir lagt ut. Men akkurat naa har jeg mangel paa pjatt. pjatt er vanskelig aa finne paa naar man er grenseloest irritert paa noe som ikke kan oversettes til pjatt. du kan ikke pjatte om hvor kjedelig noe er bare for aa faa tiden til aa gaa! Det gaar i omtrent fem minutter med min skrivehastighet, men ikke spesielt mye lengre.

Hva om jeg finner paa et tema... som... TID! Jeg kan blogge om tid! Naar man trenger den har man for lite, naar man ikke vil ha den, har man for mye! Tid er relativ! Naar tapt kan den aldri vinnes tilbake! Man har sjelden akkurat den mengden tid man trenger, alltid for mye eller for lite, men hvordan kan man maale dette? hva er for lite og hva er for mye naar det kommer til tid? noen ganger, slik som naa, er femten minutter ekstremt mye tid som gaar ekstremt sakte, men i morges var seks minutter ALT for lite da jeg snublet ut av ytterdoera, omtrent sju minutter senere enn vanlig. i tillegg gikk disse seks, skarve minuttene saa fort at jeg maatte sjekke begge mobilene for aa tro at minuttene virkelig gikk saa fort! Tiden er ens venn, men samtidig ens fiende! Ens doed og ens medisin! Tiden leger alle saar heter det jo saa vakkert! Men hva er tid? Vi har maaleenheter for aa registrere at den gaar, men hva er tid?? Tiden er abstrakt! Den skifter form og kanskje farge(?) for hver enkelt og forandrer seg i forskjellige situasjoner. Maaten den forandrer seg paa er lur og man legger ikke merke til det, akkurat som man ikke merker at tiden gaar naar man ikke foelger med. Man legger ikke merke til det naar den plutselig begynner aa gaa fort foer man plutselig ikke har mer tid. Hvor mye tid har man egentlig? Har man en fast kvote bestemt foer man blir foedt? Har hvert menneske, dyr, tre eller groennsak en spesiell mengde tid? Har vi kanskje saa saa mange aar og dager? Og hva med den tiden som eventuelt blir til overs? Hva hvis man doer foer man skal? Hva skjer med de ekstra dagene, timene, minuttene? Blir den fordelt paa de som er igjen? Eller er tid bare tid? noe som passerer noen ganger usett, noen ganger sett? Noe som ikke tilhoerer noen? Noe som bare gjoer som det vil?
Tiden min for aa blogge har i hvert fall loept ut. forhaapentligvis blir PCen min snart ferdig paa reparasjon og jeg kan blogge med tre bokstaver til

IT og PC-reparasjoner

Er det ikke merkelig at den dagen man bestemmer seg for aa drite i det engelske spraaket, sitter man paa en pc som mangler vitale bokstaver fra min modertunge? Naa er vel ikke ordet merkelig helt riktig, men jeg bruker det likevel.

Her jeg naa sitter ved en av pcene paa Diss High School som det saa vakkert heter, og skal i teorien arbeide paa en database. jeg var syk fire dager forrige uke og misset derfor to timer med databasejobbing saa jeg henger allerede kraftig etter, men det DRITER JEG I akkurat naa. jeg KJEDER MEG!!! Dette er ekstremt bortkastet og kjedelig. Den som lagde Microsoft Office Access 2003 burde skytes med hagle gjentatte ganger, bli lagt ut paa motorveien i en times tid uten mulighet for omkjoering, fores til griser og dermed kan restene slippes ut av et helikopter over Mjoesa. Etter min mening er det en passelig (kanskje mild) straff for aa lage et slikt program som Microsoft Office Access 2003. Jeg har aldri vaert borti et mer tungvindt og kjedelig program.

Og som om ikke det var ille nok, aa skulle sitte to timer (det vil si to ganger en time og ti minutter) aa arbeide med en database jeg hater i et program jeg hater enda mer, saa er PCen min paa reparasjon!! Rent teknisk sett er den ikke paa reparasjon enda, 121 Computers skal se paa den for aa se om de kan gjoere noe med den foer de reparerer den. saa paa tirsdag leverte jeg den inn saa de kan se paa den. Saa naar jeg naa slipper ut av denne brakka fylt med PCer med Microsoft Office 2003 og stengte USB-porter, kommer jeg hjem til en PCkabel uten en PC i enden. Allerede i gaar, onsdag, ble jeg utrolig lei av aa ikke ha en PC. Jeg liker ikke aa ikke ha en PC, saerlig siden det naa naermer seg helg. JEG TRENGER UNDERHOLDNING!!!!

Til neste gang; ME TALAST!!