Man føler seg sporty når man jogger. Det er det man gjør. Å jogge gjør en automatisk sporty. Samme om man føler seg mer som en flodhest der man peser av gårde langs en eller annen guds(og menneske)forlatt veg. Selv om om stinget melder seg før man er ute av døra. Man er sporty. Man er ute og mosjonerer sitt legeme. At dette legemet kanskje skulle vært mosjonert litt oftere gjør en ikke mindre sporty når man har jogget. Man føler seg sporty når man kommer inn døra etter en joggetur. Og det er på slike turer man takker himmel og helvete for at det finnes musikk her i verden! Spesielt takker man de høyere (og lavere) makter for Flogging Molly, Kaizers Orchestra og Muse!! Uten slike band hadde det vært langt færre joggeturer! Men de finnes, og da bør man takke for dem! Hvem som skal takkes er litt vanskeligere å si, men jeg takker dem som takkes kan!
Men når iveren fra joggeturen er over og man sakte, men sikkert får luften inn og ut av lungene i et litt mer normalt tempo ser man seg selv i speilet og tenker: "Å, søttan! Kors æ sjer ut! Dusjn næste!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar