Sol, sommer og snart slutt

Ja, da nærmer det seg skremmende raskt en flytur uten returbilett. Snart er jeg hjemme for godt. Etter 9 måneder er det nesten over. Det er ikke 2 uker igjen en gang. Egentlig er jeg ganske glad jeg snart er ferdig, men jeg gruer meg til å reise fra familien og byen. Alt i alt har jeg hatt det veldig bra her. Jeg kommer nok til å savne alt veldig mye. Kanskje kommer jeg tilbake for å studere på universitet i England eller kanskje jeg heller velger Irland. Hvem vet?
De neste dagene blir nok hektiske, men også utrolig koselige. Jeg skal forsøke å gjøre alt jeg ikke har gjort enda og gjenta ting jeg har likt. I tillegg må jeg jo lese til den siste eksamenen min. På tirsdag har jeg historieeksamen og etter den skal jeg bare kose meg og kjøre bil. Dessuten har jeg planlagt å jogge litt og utføre noen pubbesøk nå som jeg har lov. Og siden det er så fint vær kan jeg jo like godt prøve å få litt farge. Hvordan engelskmenn holder seg så bleke med så fint vær aner jeg virkelig ikke!
Jeg skal også forsøke å blogge litt oftere enn jeg har gjort i det siste, så stay tuned;)
p.s. hjemmesiden min begynner å ta form nå;) stikk gjerne innom på: Appletosser

Jogging

Man føler seg sporty når man jogger. Det er det man gjør. Å jogge gjør en automatisk sporty. Samme om man føler seg mer som en flodhest der man peser av gårde langs en eller annen guds(og menneske)forlatt veg. Selv om om stinget melder seg før man er ute av døra. Man er sporty. Man er ute og mosjonerer sitt legeme. At dette legemet kanskje skulle vært mosjonert litt oftere gjør en ikke mindre sporty når man har jogget. Man føler seg sporty når man kommer inn døra etter en joggetur. Og det er på slike turer man takker himmel og helvete for at det finnes musikk her i verden! Spesielt takker man de høyere (og lavere) makter for Flogging Molly, Kaizers Orchestra og Muse!! Uten slike band hadde det vært langt færre joggeturer! Men de finnes, og da bør man takke for dem! Hvem som skal takkes er litt vanskeligere å si, men jeg takker dem som takkes kan!
Men når iveren fra joggeturen er over og man sakte, men sikkert får luften inn og ut av lungene i et litt mer normalt tempo ser man seg selv i speilet og tenker: "Å, søttan! Kors æ sjer ut! Dusjn næste!"